Standardbehandling av sarkoidose er tilskudd av kortikosteroider, fortrinnsvis i form av prednisolon. Prednisolon kan bremse videre utvikling, og i noen tilfeller føre til bedring av sykdommen. Endel pasienter har dessverre ingen effekt av prednisolon eller andre kortikosteroider.
Bruken av steroider ved mild sykdom er omdiskutert. Behandling med prednisolon er ikke uten bivirkninger, og ved mild sykdom kan bivirkningene overgå symptomene fra selve sykdommen. Dessuten ser en av og til at mild sarkoidose kan brenne ut av seg selv. Prednisolon har også vært knyttet til tilbakevendende sarkoidose og forverring av eksisterende sykdom.
Siden sarkoidose er en immunsykdom, har tilstanden vært forsøkt behandlet med immunsuprimerende medisiner, men foreløpig virker effekten av slik behandling begrenset. Slik behandling er, på linje med prednisolon, også knyttet til bivirkninger, slik at rutinemessig behandling med slike medikamenter ikke er anbefalt. Enkelte studier har indikert effekt av enkelte antibiotika, men foreløpig anbefales heller ikke slik behandling.
Pasienter med forhøyet vitamin D anbefales å unngå sollys, samt begrense inntaket av vitaminet i kosten. Dette er særlig viktig hos pasienter som har hyperkalsemi.
Behandlingen av sarkoidose er en spesialistoppgave, og pasienter som enten har, eller hvor det er mistanke om sykdommen, skal alltid behandles av lege.
Andre typer medisiner kan du lese om nederst på denne siden.
Kortisonpreparater
Kortison tilhører en medikamentgruppe som kalles steroider eller kortikosteroider. Det er medikamenter som demper kroppens immunreaksjoner. Immunsystemet er vårt forsvarsapparat mot betennelser, enten det er inntrengere som bakterier og virus eller det er betennelsesreaksjoner som oppstår innenfra i kroppen.
Kortison brukes i behandlingen av mange tilstander. Den brukes i behandlingen av hormonforstyrrelser når kroppen ikke klarer å produsere nok av sitt eget kortison i binyrene. Det brukes også til å behandle mange immunsykdommer og allergiske tilstander som leddbetennelser, lupus, alvorlig psoriasis, alvorlig astma, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kortison brukes også i mange andre sammenhenger.
Hva heter de ulike kortisonpreparatene?
Følgende tabletter kan fås på resept: Florinef®, Decadron®, Medrol®, Prednisolon®, Prednison®, Cortison®, Cortone®.
Hvem bør ikke ta kortison?
Kortisonbehandling skal styres av lege. Selv om det er situasjoner der man helst ikke skal bruke kortison, kan det likevel være at du ikke kan klare deg uten kortison. Her er eksempler på situasjoner der du helst ikke bør ta kortison:
- Ikke ta kortison dersom du har en alvorlig bakterie-, virus- eller soppinfeksjon. Kortison svekker kroppens immunforsvar og dens evne til å nedkjempe infeksjonen.
- Før du starter med kortison, bør du fortelle legen din om du har noen av disse sykdommene: nyresykdom, leversykdom, høyt blodtrykk eller hjertesykdom, ulcerøs kolitt, divertikulitt, magesår, hypotyreose, psykiatrisk sykdom, beinskjørhet, myastenia gravis, diabetes mellitus eller andre sykdommer.
- Har du noen av ovennevnte sykdommer, kan det være at du ikke skal ta kortison eller at dosen bør justeres eller at du bør ha tette kontroller.
- Det er usikkert om kortison skader fosteret. Hvis du er gravid, bør du ikke ta kortison før du har snakket med legen.
- Kortison passerer over i morsmelken. Ikke ta kortison før du har snakket med legen dersom du ammer.
Hvordan bør jeg ta kortison?
Ta kortison nøyaktig slik legen har anbefalt deg. Ta verken mer eller mindre. Hver dose svelges ned med et glass vann. Ta kortison når du spiser eller sammen med melk for å unngå irritasjon i magesekken.
Dersom du tar en dose daglig, er det en fordel om du kan ta dosen før kl. 09 om morgenen, slik at det passer best med kroppens egen rytme når det gjelder utskillelse av kortison. Tar du mer enn én daglig dose, bør du spre dosene jevnt utover dagen som anbefalt av legen din.
Stopp ikke plutselig med å ta kortison hvis du har tatt det i noen uker. Du vil trenge en gradvis reduksjon i dose før du kan stanse medisineringen.
Det kan være greit om du bærer på deg et kort som forteller at du bruker kortison i tilfelle en akuttsituasjon skulle oppstå.
Oppbevar kortison i romtemperatur. Unngå å plassere tablettene på et sted med stor fuktighet eller høy varme.
Hva hender hvis jeg glemmer en dose?
Hvis du tar en dose om dagen, ta den glemte dosen så snart du kommer på det. Om du ikke husker det før neste dag, hopp over den dosen du glemte og ta den ordinære daglige dosen. Hvis du tar flere enn én dose om dagen, kan du enten ta den glemte dosen så snart du husker det, eller du kan ta to doser når det er tid for neste dose. Hvis du tar en dose annenhver dag, ta den glemte dosen så snart du husker det, og gå tilbake til din regelmessige hver-annen-dag dosering.
Hva skjer ved overdosering?
Ta straks kontakt med lege.
En enkelt stor dose med kortison vil neppe gi symptomer eller forårsake død. Overdosering er som regel et resultat av en kronisk overdosering – høye doser tatt over en tidsperiode.
Tegn på overdosering (eller høye doser) er overvekt (særlig rundt magen), et rundt ansikt, økt hårvekst (særlig i ansiktet), akne, blåmerker, økt blodtrykk, hovne hender/ føtter/ ankler (væskeopphopning), såre og svake muskler.
Er det noe jeg bør unngå?
Vær forsiktig med alkohol. Sammen kan alkohol og kortison skade slimhinnen i magesekken. Unngå infeksjoner. Ikke motta vaksinasjoner under behandling med kortison uten at du først snakker med legen.
Hvilke bivirkninger kan kortison gi?
Hvis du opplever noen av de følgende alvorlige bivirkningene, bør du ta kontakt med lege straks:
- En allergisk reaksjon – vansker med å puste, hevelse i halsen, hevelse i leppene/ tungen/ ansiktet, elveblest.
- Økt blodtrykk – svær hodepine, synsforstyrrelse
- Rask vektøkning – flere kilo på noen dager
Andre mindre alvorlige bivirkninger forekommer oftere. Fortsett med kortison, men snakk med legen din om symptomene:
- Søvnløshet
- Kvalme, brekninger, mageplager
- Slapphet eller svimmelhet
- Muskelsvakhet eller leddsmerter
- Vansker med kontroll av diabetes
- Økt sultfølelse eller tørste
Andre bivirkninger som forekommer sjelden, og helst ved høye kortisondoser, er:
- Akne
- Økt hårvekst
- Tynnere hud
- Tegn til grå stær
- Tegn til grønn stær
- Beinskjørhet
- Rundt ansikt
- Atferdsendringer
- Depresjoner
Andre bivirkninger kan også forekomme som ikke står her. Snakk med legen din om det dersom det dukker opp uvanlige eller plagsomme symptomer.
Kan andre medisiner påvirke kortison?
Bruk ikke håndkjøpspreparater eller reseptmedisin, inklusive naturmedisin, under behandling med kortison uten at du først snakker med legen din. Mange medisiner kan virke sammen med kortison og føre til bivirkninger eller endret virkning av medisinen.
Husk alltid!
- Ikke stopp å ta kortison plutselig hvis du har tatt det i noen uker. Du vil som regel trenge en gradvis dosereduksjon før du kan stoppe å ta medisinen.
- Ta kortison sammen med mat eller vann for å unngå mageplager.
- Det er viktig å opplyse helsepersonell om at du bruker kortison, i tilfelle du skulle trenge annen behandling eller bli akutt syk.
Andre typer medisiner
De medikamentene som har best dokumentert effekt ved siden av kortison i behandlingen av sarkoidose er Methotrexat som er en folsyreantagonist og som tas som tabletter i doser på opp til 15 mg en gang i uken. De fleste tar kortisontabletter daglig parallelt med Methotrexat. Behandlingen må ofte pågå mellom ett og to år. Det tredje medikamentet som virker lovende ved sarkoidose er TNF alfablokkere av typen Remicade. Denne medisinen er mest brukt av revmatologene og er ikke godkjent for bruk hos sarkoidosepasienter. Det skal bare benyttes der en ikke har kommet til målet med prednisolon tabletter og Methotrexat i kombinasjon der behandlingen har pågått minst ett år. Det må søkes om fritak for å få benyttet dette hos sarkoidosepasienter og det er sykehusene som må dekke behandlingskostnadene som kan komme opp i 350 til 500 tusen kroner per år.